Blogg for Norsk fag

torsdag 24. september 2009

Retorisk analyse av tekst ''Nobelforedrag 2007''



Al Gore var vice-president under Bill Clinton 1993-2001. Han tapte valget mot President George Bush. Nå er han foreleser, miljøaktivist og forretningsmann. I 2007 fikk Al Gore Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel. Da har han holdt det foredraget. Tekstens sjanger er tale. Teksten er tilpasset folk som ikke bryr seg om den viktige tema- globaloppvarming, derfor vil han gjennom den talen vekke følelser og få folk til å tenke seg om. Budskapet i teksten er å redde planet og stoppe globaloppvarming.

Al Gore prøver å vekke publikums tillit. Derfor sier han: ’’Deres majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av Den Norske Nobelkomite, eksellenser, mine damer og herrer’’. Ved å bruke den høflig formen De, skaper han et positivt inntrykk og viser sin respekt. For å ikke vise det at han syns han er bedre og flinkere enn andre sier han: ’’Jeg skulle ønske jeg var veltalende nok til å tjene dette formålet mer effektivt og raskere, men så langt har jeg ikke greid det’’. Det skaper en følelse at han syns alle folk er like og han ikke er smartere enn de andre, derfor skal han prøve å gjøre alt mulig til å få en vellykket tale. Så i sin innledning bruker han etos- slik kalles tillit i retorikk. Ved å sammenligne seg med Alfred Nobel og sei det at han også har lest sin nekrolog, selv om den var politisk, føler vi litt synd på han og da har vi også mer tillit. I løpet av talen sier han litt om far. Ved å gjøre det skaper han følelser at vi kjenner han bedre enn det vi egentlig gjør. Det er typisk trekk for å vekke tillit.

Argumentene han bruker er tall, datoer, navn på plass osv. Det er logos. Han sier: ’’21. september, da den nordlige halvkule skrådde vekk fra solen’’, ’’Vi har sett store byer i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia nærmest gå tomme for vann’’,
Han sier ofte: ’’Sju år fra nå’’ – da bruker han gjentakelse som er også logos, som for budskapet til å bli husket at vi har dårlig tid.

Han bruker også metafor- ved å sei det at jorden har fått feber tenker vi at jorden ikke har det så bra, at den er syk, og trenger derfor vår hjelp. Det er negativt ladet ord. Ved å si det appellerer han til følelsene våre. Det kalles for patos i retorikk. Da han sier ’’Det er et gammelt, afrikansk ordtak som sier: «Hvis du vil gå raskt, gå alene. Hvis du vil gå langt, gå sammen.» Vi må gå langt, raskt.’’ Appellere han også til følelser og det å sei «vi» gjør det slik at vi tenker at vi kan gjør noe, vi må gjøre.

Da vi unge leste den teksten ble vi også berørt av den sterke argumentasjon Al Gore bruker. Men en person som var vise president i et så stort land som USA som lager så mye forurensninger syns jeg ikke hadde hatt så mye tillit til. For mens han hadde makt til å gjøre noe, har han ikke gjort så mye, mens når han ble ferdig med politikk skulle han begynne med det. Et retorisk spørsmål om hvorfor han ikke har gjort noe tidligere dukker opp og den finns det ingen svar på.


Bilde er tatt fra wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:AlGoreGlobalWarmingTalk.jpg

søndag 20. september 2009

Fornorskning av samane

Svært mange samer har mistet det samiske språket, men det er ca. 20-30 tusen som behersker samisk i større eller mindre grad. Samisk hører til den finsk-ugriske språkgruppa og er i slekt med finsk. Hvorfor er det så lite folk som snakker samisk?

På slutten av 1800 har staten bestemt at alt undervisning skulle foregå på norsk for alle samiske barn. Vitsen med det var at alle samene skulle lære norsk og bruke den både på skolen og hjemme. Barn måtte bo på internat fra de var 7 år og bare snakke norsk. De var atskilt fra foreldre sine store deler av året og til og med tradisjonelle samiske sanger var det forbudt å synge.

I 1959 ble skoleloven forandret slik at det igjen ble lov å bruke samisk i undervisningen men bare som hjelpespråk. Helt til 1960 har norske og samiske barn nesten ikke lært noe om samisk kultur, tradisjoner og historie.

Resultatet av fornorskingspolitikk var at samene har skammet seg og prøvde å skjule sin etniske bakgrunn. Fra 1960 til 1970 begynte samene å gjøre motstand mot den fornorskingspolitikk og samtidlig med det begynte oppblomstring av samisk kultur, blant annet samisk litteratur, bildekunst og musikk. Da kunne endelig samene vær stolt av hvem de er.

I 1986 fikk samene et eget flagg. I 1987 kom først Sameloven. Samene har nå blitt anerkjent som en egen minoritet og urbefolkning. Samisk ble fra 1988 det tredje offisielt språk i Norge og i 1993 ble det bestemt at 6. februar skulle være samefolkets dag til minne om det første samiske fellesmøtet.

Kilder:
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/sprakhist/begreper/samisk3.html

http://www.kildenett.no/artikler/2008/Litt%20om%20samisk%20historie

http://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_historie fra 31. Juli 2009

tirsdag 15. september 2009