Fordypningsemnet

Som fordypningsemnet i norsk valgte jeg å sammenlikne bok av Lauren Weisberger ''En djevel i Prada'', og film med samme navn.

Tirsdag 19.01
Jeg brukte dagen for å lese i boken, og sitt begynnelsen av filmen. Selv om jeg har sett den flere ganger er det litt greit å kunne samenlikne litt.

Onsdag 20.01
Forsatt leser i bok.

Tirsdag 02.02.10
Jeg har lest bok, har nå kommet til side 265. Håper å lese den ferdig snart, ettersom den er så pass store at jeg må lese i fritiden også. Jeg har også sitt film en gang til, så jeg fikk sammenliknet den med bok. Det har jeg gjørt i en fritime. Må nok se den en gang til før jeg begynner å skrive oppgaven. Begynner å planlegge hva jeg skal snakke om.

Torsdag 04.02.10
Idag har jeg bare lest bok, siden at vi hadde ikke så mye tid på oss, har jeg ikke kommet noe spesielt langt.

Udugelige offentlige ansatte

Dagfinn Nordbø er en tekstforfatter og barnevernpedagog fra Oslo som har skrevet én artikkel til Aftenposten som heter ’’Udugelige offentlige ansatte’’. Den har blitt publisert den 20.09.09. Temaet i teksten er ukvalifiserte medarbeidere i det offentlige sektor. Det er en argumenterende tekst i kronikksjangeren.

Hovedsynspunktene er at mange folk velger feil yrke og ikke gidder å gjøre noe innen sin arbeid. Mange ganger syke ikke få den behandling de trenger på grunn av sykehuset ansetter folk som har ingenting med medisin å gjøre, eller ansetter studenter som ikke har peiling hvordan de skal behandle folk som ligger på psykiske avdelinger på sykehuset. Eneste de drømmer om er å vær i fred og få gjort leksene sine eller strikke ferdig.

Teksten er bygget av en innledning, en hoveddel og en avslutning.
Innledningen i teksten er veldig kort. Her kritiserer han regjeringen som mener at enn flere ansatte de kommer til å ansette, enn mindre problemer de kommer til å få. Men det er ikke sant, på grunn av flertall av de som jobber i den offentlige sektor har ingenting der å gjøre.

I hoveddelen kommer Dagfinn Nordbø med mange argumenter som får til å tenke fornuftig. Han viser til flertallet og forteller oss noen eksempler der han generaliserer folk. Han forteller om en lærer som var stygg med elevene sine, og folk som har jobbet i NAV selv om de ikke kunne snakke norsk en gang. Så klart hun som var innom og så etter hjelp har ikke fått noe hjelp. Men jeg kjenner faktisk lærere som liker jobben sin og er glade i elevene sine. Så Dagfinn Nordbø har ikke klart å overbevise meg med den type argumentasjon. Jeg syns at han har feil da han sier at overvektige personer har ingenting i sykepleier yrket å gjøre. Han prøver å virke troverdig ved å snakke om personer som han har kjent «direkte». Da bruker han autoritet som kan bekrefte påstanden, bare vi hadde visst hvem det var. Også gjentar han ’’Alle skal med’’. Samtidlig som han gjentar til at vi skal få det med oss, at alle skal være med, ironiserer han at til og med de som ikke kan gjør godt nok jobben sin, skal også få lov til å være med. Han mener det motsatte, og ved å være ironisk, forsterker man sitt syn ved å si det motsatte.

Han skriver artikkelen med en godt leselig, enkel språk, som er enkel å forstå for alle aftenpostens leserne. Men han bruker noen sterke ord: ’’ Men norske skoleelever er rettsløse overfor de overgrep som dysfunksjonelle lærere begår. Halvpsykopatisk adferd og psykiske overgrep forblir en hemmelighet mellom elevene og læreren, fordi det ikke fins et fungerende system som kan fange opp slike forhold.’’
Han bruker flere retoriske hjelpemidler i artikkelen sin. Han stiller retoriske spørsmål: ’’I Norge snakkes det om et sosialt sikkerhetsnett, men hva hjelper det når maskene er så store at tusenvis faller gjennom?’’. Ved å gjøre det får han leserne sine til å tenke om svaret selv.
I avslutningen sier han at folk tenker ikke seg om da de skal gå og velge seg et yrke som oppfatter den offentlige sektoren. De spørrer ikke seg selv om de passer inn der, det burde de gjør på grunn av det er ikke alle som passer inn å jobbe med folk, de må rett og slett like det. Fordi at det er ikke alle som tenker at de må hjelpe folk, og jobbe med folk. Derfor kalles det for saksbehandling i stedet for menneskebehandling.
Jeg er litt skeptisk til den artikkel, på grunn av han har ikke komt med god nok argumentasjon til å virke troverdig for meg. Jeg er også skeptisk til de eksemplene han har kommet med. Han fikk meg til å tenke om: er alle de offentlige ansatte like dårlige? Jeg har truffet mange snille folk, og fikk gode nok hjelp av mange offentlige ansatte. Så jeg mener på at den teksten er overdreven.

Kilder:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Alexander Kielland ''Fortuna''

1. Gi et kort sammendrag av boka.

Boken forteller om professor Løvdahl som var sentral leder av fabrikken Fortuna. Han har 3 sønner og romanen forteller mest om den minste sønn. Han heter Abraham, han studerte jus og er gift med ei han var forelsket i. Hun heter Clara og alt går bra med dem, men etter hvert ser han at det er ikke den dame han ville ha seg. Av og til er hun hysterisk og har dårlig humør. Men hun fant en god stemning med faren til Abraham. Abraham er god venn til alle arbeiderne på fabrikken, og han syns ikke det er flaut å stå med dem på bursdagen til far. Han er også meget god venn med Grete. Hun er datter til Steffensen- maskinmester. Hun er blind men veldig koselig å snakke med.
Professor Løvdahl driver et aksjeselskap. Og det lever av folk, som låner ham penger, og han lover dem høye renter. Han klarer ikke å betale tilbake det han lovte, og derfor må han låne ennå mer penger, og love ennå høyere renter. Til slutt går han konkurs og det går over hele byen. Alle mister penger, folk mister jobb osv. Den som får helle skylden for det er Abraham. Folk syns at han har ranet dem pluss Grete forsvinner fra byen. Det betyr også en del for ham. Romanen viser om hvordan forskjellige folk opplever finans vanskeligheter, og ofte får folk problemer på grunn av uansvarlighet og uaktsomhet.

2.Les om romanen her og her. Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?

Han mener at verden har blitt glokalisert, og situasjonen som har skjedd med Fortuna kan nå skje med hvilken som helst bedrift. Og vertfall nå, dersom finanskrisen har kommet skjer det rundt omkring overalt.

3.I den ene artikkelen nevnes det at boka speiler verdenssituasjonen. På hvilken måte kan man si at den gjør det?

Verden overlever en finanskrisen nå, det gjør Fortuna også.Amerikanere har lånt vekk for mye penger til folk som ikke kunne betale de tilbake. I Fortuna låner Løvdahl penger fra folk, og ikke kan gi de tilbake. På en måte så er det samme.

4. Hvordan tjener hovedpersonen, professor Løvdahl sine penger? Hvilke likheter har han med investoren Bernard Madoff?

De har ikke så mange likheter syns jeg. Professor Løvdahl og Bernard Madoff tjener penger på å lure folk. Professor Løvdahl har lurt folk til å legge penger i bedrift, mens Bernard Madoff har tjent på svindel.

5. Nevn kort de viktigste personene, hva kjennetegner dem?

Professor Løvdahl er en kjente person i byen, alle vet hvem han er og alle stoler på ham.

Sønnen til professor Løvdahl- Abraham Løvdahl. Selv om han er en voksen mann, har han ikke bestemt så mye selv i livet sitt. Det var som regel far som ''hjalp ham'' til å bestemme hva han vil bli, hvem han skal gifte seg med osv. Han har veldig mye respekt til faren sin.

Clara er kone til Abraham. De var veldig forelsket i hverandre da de har giftet seg, men noe har forandret seg, og Clara begynte å oppføre seg helt anderledes. De er ikke like forelsket nå lenger, men Clara og faren til Abraham er veldig gode venner og trives med hverandre.

6. Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?

I boken får vi oppleve både den borger klasse som familie Løvdahl tilhørte til, og arbeidsklasse som Grete og hennes far.

7.Vi kan si at boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890, på hvilken måte?

Boken er typisk for realisme fordi at hovedtema i realismen var konflikt mellom individ og samfunn, mennesker vil realisere seg, men får ikke det til pga kirke, samfunn, osv. Her vil Løvdahl realisere seg, derfor låner han penger av folk, og ikke klarer å levere dem tilbake. Da har det blitt en konflikt.

Kilder: Aleksander Kielland ''Fortuna''
http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland

http://no.wikipedia.org/wiki/Fortuna_(roman)

Prinsessen som ingen kunne målbinde

Eventyret ’’Prinsessen som ingen kunne målbinde’’ er hentet fra ''Samlende eventyr'' utgitt i 1993. Det eventyret er ett veldig standard fleip eventyr fordi at det skjer ingenting alvorlig, det virker som om den bare er lagt for moro. Det er ett folkeeventyr som har blitt fortalt fra generasjoner til generasjoner men Asbjørnsen og Moe har skrevet det ned.

Eventyret er bygget opp kronologisk, det går frem i tid. Det finns noen karakteristiske trekk ved det: 3 brødre som går til kongen og prøver å få prinsessen. Her kan vi da se en tretallsregel. Eventyret begynner med ’’Det var en gang’’ som er veldig typisk for eventyr. Den er veldig kort og derfor kan vi si at forfatteren bare tok med seg det mest nødvendige. Eventyret er ikke overnaturlige, det handler om mennesker. Men det handler ikke om vanlige mennesker, det handler om konge og prinsessen og vanlige folk. 

Det var en prinsesse som var veldig vanskelige å målbinde. Hun var flink med å svare og ingen kunne holde lange samtaler med henne. Kongen ville gifte henne vekk og gi en halve kongerikke attpå. Så var det tre brødre som ville gå og prøve å frie henne. Da de var på veien så begynte han ene broren å samle på forskjellige rare ubrukelige ting, og de to andre brødre lo av han og sa han måtte hive det. De trodde de var klokkere og smartere enn den siste broren. Men da de kom til prinsessen, hadde de to «klokeste» brødre ingenting å sei til henne, mens han andre fant på helt tilfeldig at han kan bruke de tingene han har funnet på veg. Han fikk prinsessen og halve riket.

I hvert eventyr finnes det en moral. I eventyret ’’Prinsessen som ingen kunne målbinde’’ er moralen den kloke og smarte vinner til slutt. Også budskapet i dette eventyret er at alle ting kan du finne bruk for, og du må ikke alltid høre på det andre sier til deg, ikke sikkert at de er smartere enn deg.

Analyse av folkevise

’’Torjusdøtrane’’ er en folkevise som er hentet fra ''Norsk folkediktning, folkeviser'' i 1958.

Den handler om en mann Torjus som har to døtrer. Han prøvde å vekke en av de for å gå sammen til kirke, men hun var late og ville ikke gå. Derfor sa hun at han kan gå uten henne, men etter på måtte hun gå alene. På veien til kirken møter hun to tiggerne som vil ha en intim kontakt med henne, men hun svarte at det er bedre å dø enn å gjøre det. Da hogger de henne i to også begynte det å brenne den plassen hun blitt drept. Da Torjus så brannen, forsto han hva som har skjedd, og tok tiggerne og brant de i en badstue.

Det er en episk folkevise som har en religiøs handling. Moral i den vise er at alle folk må gå til kirke og må ikke skulke. Budskapet er ikke drep også blir ikke du drept.


Den visen er byget opp av enderim, fordi at sangen skal være dansbar, og refreng som skaper rytme til dansing.

Sammenligning av nasjonalsanger

Nasjonalsanger er forskjellige fra land til land, men samtidlig er det alltid noe som er likt.

Norges nasjonalsang er ’’Ja vi elsker’’. Den er skrevet av Bjørstjerne Bjørnson i 1852 og ble først sunget som Norges nasjonalsang på Eidsvoll i 1864 i forbindelse med 50 års feiringen av Grunnloven vår. Den handler om hvor vakker den norske naturen er, forteller litt om konger som ledet Norge over krigene, hvordan folk er her, takker foreldrene sine og sier det at selv om de var ikke mange, klarte de å vinne krigen.

Dansk nasjonalsang er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschlager. ’’Der er et yndigt land’’ er en sang som forteller oss om landskapet i Danmark og setter pris på hvordan de kjempet i krig. Og likt som i norsk nasjonalsang forteller de litt om hvordan folk er der.

Det har aldri blitt fattet noe offisielt politisk vedtak som stadfester ’’Du gamla, du fria’’ som nasjonalsang, men allikevel brukes den som Sveriges nasjonalsang. I den sangen gjentar de mange ganger at de vil dø i Norden, det viser et nasjonalt stolthet over sitt land og Norden generelt. De sier også hvor vakker den er men på grunn av de ikke var med i krigen sier de ingenting om det i forhold til Norge og Danmark.

Samisk nasjonalsang forteller oss mest om naturen deres. ’’Sàmi soga làvlla’’ er vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986 og teksten er oversettet til alle de samiske språkene. I den nasjonalsang snakker de mest om naturen, beskriver forskjellige årstid. Den handler også om hvordan samene hadde det før, at de har ’’tålt så mange herjingstokter, frekke falske skattefuter’’. I slutten står det: ’’Sameland for samene!’’. Her viser de at fedre deres hadde slåss for sine rettigheter. Det viser nasjonal stolthet.

I den Norske og Svenske nasjonalsanger nevner de Gud og sier at det er en viktig grunn til at landet er slik den er. I Dansk nasjonalsang nevner de Freja som er en norrøn fruktbarhetsgudinnen.

Norsk nasjonalsang

Svensk nasjonalsang

Dansk nasjonalsang

Samisk nasjonalsang

Retorisk analyse av tekst ''Nobelforedrag 2007''

Al Gore var vice-president under Bill Clinton 1993-2001. Han tapte valget mot President George Bush. Nå er han foreleser, miljøaktivist og forretningsmann. I 2007 fikk Al Gore Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel. Da har han holdt det foredraget. Tekstens sjanger er tale. Teksten er tilpasset folk som ikke bryr seg om den viktige tema- globaloppvarming, derfor vil han gjennom den talen vekke følelser og få folk til å tenke seg om. Budskapet i teksten er å redde planet og stoppe globaloppvarming.

Al Gore prøver å vekke publikums tillit. Derfor sier han: ’’Deres majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av Den Norske Nobelkomite, eksellenser, mine damer og herrer’’. Ved å bruke den høflig formen De, skaper han et positivt inntrykk og viser sin respekt. For å ikke vise det at han syns han er bedre og flinkere enn andre sier han: ’’Jeg skulle ønske jeg var veltalende nok til å tjene dette formålet mer effektivt og raskere, men så langt har jeg ikke greid det’’. Det skaper en følelse at han syns alle folk er like og han ikke er smartere enn de andre, derfor skal han prøve å gjøre alt mulig til å få en vellykket tale. Så i sin innledning bruker han etos- slik kalles tillit i retorikk. Ved å sammenligne seg med Alfred Nobel og sei det at han også har lest sin nekrolog, selv om den var politisk, føler vi litt synd på han og da har vi også mer tillit. I løpet av talen sier han litt om far. Ved å gjøre det skaper han følelser at vi kjenner han bedre enn det vi egentlig gjør. Det er typisk trekk for å vekke tillit.

Argumentene han bruker er tall, datoer, navn på plass osv. Det er logos. Han sier: ’’21. september, da den nordlige halvkule skrådde vekk fra solen’’, ’’Vi har sett store byer i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia nærmest gå tomme for vann’’,
Han sier ofte: ’’Sju år fra nå’’ – da bruker han gjentakelse som er også logos, som for budskapet til å bli husket at vi har dårlig tid.

Han bruker også metafor- ved å sei det at jorden har fått feber tenker vi at jorden ikke har det så bra, at den er syk, og trenger derfor vår hjelp. Det er negativt ladet ord. Ved å si det appellerer han til følelsene våre. Det kalles for patos i retorikk. Da han sier ’’Det er et gammelt, afrikansk ordtak som sier: «Hvis du vil gå raskt, gå alene. Hvis du vil gå langt, gå sammen.» Vi må gå langt, raskt.’’ Appellere han også til følelser og det å sei «vi» gjør det slik at vi tenker at vi kan gjør noe, vi må gjøre.

Da vi unge leste den teksten ble vi også berørt av den sterke argumentasjon Al Gore bruker. Men en person som var vise president i et så stort land som USA som lager så mye forurensninger syns jeg ikke hadde hatt så mye tillit til. For mens han hadde makt til å gjøre noe, har han ikke gjort så mye, mens når han ble ferdig med politikk skulle han begynne med det. Et retorisk spørsmål om hvorfor han ikke har gjort noe tidligere dukker opp og den finns det ingen svar på.


Bilde er tatt fra wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:AlGoreGlobalWarmingTalk.jpg