Prinsessen som ingen kunne målbinde

Eventyret ’’Prinsessen som ingen kunne målbinde’’ er hentet fra ''Samlende eventyr'' utgitt i 1993. Det eventyret er ett veldig standard fleip eventyr fordi at det skjer ingenting alvorlig, det virker som om den bare er lagt for moro. Det er ett folkeeventyr som har blitt fortalt fra generasjoner til generasjoner men Asbjørnsen og Moe har skrevet det ned.

Eventyret er bygget opp kronologisk, det går frem i tid. Det finns noen karakteristiske trekk ved det: 3 brødre som går til kongen og prøver å få prinsessen. Her kan vi da se en tretallsregel. Eventyret begynner med ’’Det var en gang’’ som er veldig typisk for eventyr. Den er veldig kort og derfor kan vi si at forfatteren bare tok med seg det mest nødvendige. Eventyret er ikke overnaturlige, det handler om mennesker. Men det handler ikke om vanlige mennesker, det handler om konge og prinsessen og vanlige folk. 

Det var en prinsesse som var veldig vanskelige å målbinde. Hun var flink med å svare og ingen kunne holde lange samtaler med henne. Kongen ville gifte henne vekk og gi en halve kongerikke attpå. Så var det tre brødre som ville gå og prøve å frie henne. Da de var på veien så begynte han ene broren å samle på forskjellige rare ubrukelige ting, og de to andre brødre lo av han og sa han måtte hive det. De trodde de var klokkere og smartere enn den siste broren. Men da de kom til prinsessen, hadde de to «klokeste» brødre ingenting å sei til henne, mens han andre fant på helt tilfeldig at han kan bruke de tingene han har funnet på veg. Han fikk prinsessen og halve riket.

I hvert eventyr finnes det en moral. I eventyret ’’Prinsessen som ingen kunne målbinde’’ er moralen den kloke og smarte vinner til slutt. Også budskapet i dette eventyret er at alle ting kan du finne bruk for, og du må ikke alltid høre på det andre sier til deg, ikke sikkert at de er smartere enn deg.